Tidenes trilogi?

                                                                

Først kom Bringing It All Back Home, fire måneder senere Highway 61 Revisited, og ti måneder deretter Blonde On Blonde. Dette er, spør du meg, Dylans topp-tre-utgivelser. Tenk på det, tre rockeklassikere på ett år. Fra 22. mars 1965 til 16. mai 1966 kom disse tre platene som perler på en snor. I dag bør alle tre spilles. Gratulerer med dagen, Bob Dylan.

It gives you nuthin' but the midnight creeps

Vinylutgaven av debutplata til My Midnight Creeps. Det er blues, det er voodoo og vinylen er rød.

MOA - Do You Want Me, Death?

Med egne ord kategoriserer de seg selv som et deathrock/punkblues-band. Allerede der er jeg solgt. Dødsrock med punk og blues? Ja takk.

MOA er garasjerock fra Stockholm. Jeg fant de helt tilfeldig på facebook, faktisk. Heldigvis lå debutplata deres, Do You Want Me, Death? fra 2009 i Wimp. Bandet serverer svett, hemningsløs, nådeløs og hard bluesrock, og med ekstremt mye sjel fra den kvinnelige vokalisten. Det som også okkuperer det herlige lydbildet er saksofonen. Rett og slett drittøft.

Graveyard - Hisingen Blues

- Dig it! sa Teddy til meg. Og det gjorde jeg! Fy for en fantastisk plate. Bluesrock med skitne hender og et sårt hjerte. Sørstatsrock av det svenske slaget. Jeg ble fan etter første låt. Hisingen Blues er bandets andre album, og jeg er jo helt nødt til å sjekke ut Graveyards debutskive også, for dette var finfin 70-tallsrock. Gutta i bandet stammer fra det svenske hardrockbandet Norrsken, som ble startet midt på nittitallet.

Favorittlåt fra Hisingen Blues: The Siren (sørstatssump, indre demoner og alligatorer)

Industrial Silence

Jeg tenker å skrive litt om plater som betyr veldig mye for meg. Jeg begynte med Exile on Main Street med Rolling Stones. Jeg tenker jeg fortsetter med et annet favorittband, denne gangen et norsk band, Madrugada.

Industrial Silence. Madrugada ble dannet i 1995 i Stokmarknes og slapp sin første EP for ti år siden. Allerede da havnet Madrugada på toppen i norsk rock. Da debutalbumet kom høsten 1999, gikk det rett inn på VG-listas førsteplass.

En debutplate som var så selvsikker, moden og ferdig var noe Norge aldri hadde hørt før. Madrugada var virkelig noe vi trengte. Og de ble på kort tid det mestselgende bandet i Norge.

Mørk dyster rock, noen vil kanskje kalle det "depperock". Mye av Madrugadas musikk er jo depressiv, men vi nordmenn liker det jo litt mørkt og tungt. Dette er musikk som lugger i hjertet. Jeg siterer Morten Ståle Nilsen: "Et album med et uimotståelig anstrøk av alvor, liv og død, nå eller aldri."

Favorittspor på plata: Higher, Strange Colour Blue, Belladonna, Norwegian Hammerworks Corp.

The Rolling Stones - Exile on Main Street

Året er 1972. The Rolling Stones er bannlyst. Mye på grunn av da Hells Angels knivstakk en fan under en konsert i Los Angeles tre år tidligere. Noen av rockeverdenens største har gått bort. The Beatles har vært oppløst et par år allerede, og Rolling Stones satt alene igjen. Det var ingen band som var i nærheten av å være det Stones var. The Doors' Jim Morrison, Jimi Hendrix, Janis Joplin, og Rolling Stones egen gitarist, Brian Jones var døde.

I juni 1972 kom plata Exile on Main Street ut. Dette er bandets eneste dobbeltplate. Og aldri siden har Stones rullet så bra. For å spille inn denne plata flyktet de til en villa i Sør-Frankrike, og tok bare med seg den harde kjernen som taklet det harde Rolling Stones-sirkuset med store mendger dop og alkohol.

Exile on Main Street ble en rå og dønn ærlig plate med masse relasjoner til hva som inspirerte bandet fra dag en, nemlig bluesmusikken.

Favorittspor fra plata: Sweet Virginia, Sweet Black Angel, Happy og Shine a Light.

Madrugada avlyser Europa-turneen

Etter Robert Burås sin død i fjor sommer så framtiden mørk ut for Madrugada. Men etter at Sivert Høyem og Frode Jacobsen ga ut bandets siste plate (hvor Burås spiller på alle låtene) skjedde det noe. Burås' gitarkollega i My Midnight Creeps, Alex Kloster-Jensen og Cato "Salsa" Thomassen fra Cato Salsa Experience ble med nye Madrugada på turne i mai 2008. De har spilt i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Sveits og Hellas.

Men nå er det slutt. Det virker som ingen egentlig vet hvorfor de legger inn årene heller.

- Jeg er lei for å måtte informere om dette, men det er bandets ydmyke ønske å kansellere alle planlagte festivaler i Europa denne høsten, skriver Sigve Prestnes i Stageway.